På denne ”vanlige” skuledagen stod det: ”Hopping fra stubben med Arnfinn” på programmet til Bistandsklassa. Uten å vite heilt ka oss blei med på, tok oss på oss kle som va egna for vinterkulda å traska opp i skogen bak skulen. Der møtte oss en 12 meter høg stubbe. Den va det meininga oss skulle klatre opp, stå på toppen å hive oss ut i lause lufta (sjølvsagt med sikring). Den første tanken som i alle fall streifa haude mitt va: ALDRI I LIVET. Eineste gutten i klassa va første mann og etter det utførte den tøffeste jenta i klassa stuntet! Ej hadde fortsatt innstillinga på at det va ikkje snakk om at ej skulle vagle mej oppover denna stubben. Nokken sekund etterpå stod ej med føtene ned i sikringsselen. Men ej ga klar beskjed om at hvis ej klatra litt å snudde ned igjen – så va det ikkje løv å flire! Til tross for høgdeskrekken, kom ej mej heilt til topps. Men det falt ei tåre eller to på veien. Etter mykje om og men og diskutering med mej sjøl, dei i klassa og han som sikra mej fór ej svevende ut i lause lufta. Det e det mest grusomme ej he gjort! Men samtidig det aller tøffeste ej he opplevd! Stolt som ei høne, med ei tåre i auekroken satte ej føtene på bakken. PS: pulsen va skyhøg!! Å alle elevane på Fredly kjem til å få høre at ej he utført detta --> RESTEN AV ÅRET.
Denna dagen va det heilt nydelig ver ute også! Så ej tok mej tida til å ta nokken bilde av den vakre utsikta fra Internatet :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar